Ser du for deg fremtiden med et aktivt og variert arbeid, ofte ute i frisk luft?
Tømrerutdanningen består av en blanding av teori og praksis. Lærlingen kan gå opp til svenneprøven når han eller hun har gjennomført fagopplæring i tømrerfaget og har fullført læretid i en bedrift. Når lærlingen har bestått svenneprøven, får han eller hun et svennebrev. Med et svennebrev i hånden, kan vedkommende dokumentere at han eller hun har den kompetansen som er beskrevet i læreplanen for tømrerfaget.
Svenneprøven skal tas så nært læretidens slutt som mulig. Tidligst to måneder før, så tett opp mot læretidens utløp. Selv om svenneprøven avholdes før læretidens slutt, må lærlingen fullføre læretiden etter kontrakten for å få svennebrev. Dersom lærlingen ikke består svenneprøven på første forsøk, har han eller hun krav på å få ta en ny svenneprøve. Lærebedriften er imidlertid ikke pliktig til å gi lærlingen opplæring mellom første og andre svenneprøve dersom læretiden er ferdig.
Voksne som har lang og relevant arbeidserfaring i tømrerfaget, kan avlegge svenneprøven som praksiskandidat. Vanligvis kreves det fem års praksis innenfor fagområdet. Før praksiskandidaten kan gå opp til svenneprøven, må han eller hun ha bestått en sentralt gitt skriftlig eksamen i tømrerfaget.
2 + 2 modellen: 2 år på skole og 2 år i en lærebedrift. Eleven starter etter endt ungdomsskole med Vg1 Bygg og anlegg, fortsetter med Vg2 Tømrerfaget og avslutter med 24 måneders læretid i en bedrift.
Det finnes mange veier frem til svennebrevet i tømrerfaget. Nedenfor beskrives de ulike utdanningsløpene.
1 + 3 modellen: 1 år på skole og 3 år i en lærebedrift. Eleven starter etter endt ungdomsskole med Vg1 Bygg og anlegg og fortsetter med 36 måneders læretid i en bedrift, med avbrudd for å fange opp teori fra fellesfagene i Vg2 Tømrerfaget. Dette utgjør cirka 1 dag per uke i det første året i læretiden. Opplæringskontoret gir i tillegg tilbud om eksamensforberedende kurs. Teorien fra fellesfagene i Vg2 må være bestått i form av en tverrfaglig eksamen i yrkesteori.
0 + 4 modellen: 4 år i en lærebedrift. Eleven starter etter endt ungdomsskole direkte i et 48 måneders læreforhold i en bedrift, med avbrudd for å fange opp teori fra fellesfagene i Vg1 Bygg og anlegg og Vg2 Tømrerfaget. Dette utgjør cirka 1 dag per uke i de 2 første årene i læretiden. Opplæringskontoret gir i tillegg tilbud om eksamensforberedende kurs. Teorien fra fellesfagene i Vg1 og Vg2 må være bestått i form av en tverrfaglig eksamen i yrkesteori.
Vekslingsmodellen (1 + 3 modellen): 1 år på skole og 3 år i en lærebedrift. Eleven starter etter endt ungdomsskole med Vg1 Bygg og anlegg og fortsetter med 36 måneders læretid i en bedrift, med avbrudd for å fange opp teori fra fellesfagene i Vg2 Tømrerfaget. I år 2-4 vil lærlingene veksle mellom skole og lærebedrift. Når de får undervisning på skolen vil de være der i lengre perioder (4-6 uker) før de kommer tilbake til lærebedriften igjen. Undervisningen vil veksle mellom allmennteori, fagteori og praksis i skolens verkstedlokale.
Voksne lærlinger: De fleste av disse har tilbakelagt en eller annen videregående utdanning tidligere, for eksempel 3 år med allmennfag/studiespesialiserende, 3 år på idrettslinje eller startet på feil utdanning og slik brukt opp retten til 3 års videregående opplæring. Normalt starter disse lærlingene med 6 måneders fradrag i læretiden og får en læretid på 42 måneder. Disse lærlingene mangler yrkesteorien fra Vg1 Bygg og anlegg og Vg2 Tømrerfaget, og må opp til en tverrfaglig eksamen i yrkesteori før de kan gå opp til svenneprøven. Opplæringskontoret gir tilbud om eksamensforberedende kurs.
TAF/BYSK/YSK: Elever som følger denne modellen får full studiekompetanse og svennebrev i løpet av 4 år. Innholdet i undervisningen er den samme, men modellen har fått forskjellig navn avhengig av fylke. Felles for de elevene som følger denne undervisningen er at de er elever i de 2 første årene, og lærlinger i de 2 siste.
Fagbrev på jobb: Fagbrev på jobb er en ny opplæringsordning for voksne arbeidstakere som ønsker å gjennomføre opplæring fram til fagbrev i bedriften de er ansatt i. Du må ha ett års praksis i bedriften du skal søke om FBJ kontrakt for å starte opplæringen. Du kan lese mer om fagbrev på jobb her: Oslo Kommune – fagbrev på jobb
Det er opplæringskontoret som er ansvarlig for å melde opp lærlingen til svenneprøven. Oppmelding blir sendt inn tre måneder før læretidens utløp. Oppmelding skjer via Vigo Bedrift hvor også lærekontrakten til lærlingen er registrert. Den som melder opp skal kontrollere at alle opplysningene er riktige før skjemaet sendes inn. Praksiskandidater må selv melde seg opp til svenneprøven, og betale en prøveavgift.
Fagopplæringen i fylkeskommunen godkjenner og videresender oppmeldingen til prøvenemnda for tømrerfaget. Lærebedriften kan komme med forslag til både prøvearbeid, prøvested og tidspunkt for når den avsluttende svenneprøven skal avholdes, men det er fylket representert ved prøvenemnda som endelig godkjenner prøvested og oppgave. Det skal etterstrebes at prøven kan gjennomføres som en del av den produksjonen lærebedriften har. Det er utarbeidet enkelte lokale preaksepterte svenneprøveoppgaver som kan tas på byggeplass eller annen egnet lokasjon som bedriften disponerer. Enkelte steder finnes det også egnede prøvestasjoner der opplæringskontorer, bedrifter og prøvenemnder kan gjennomføre svenneprøver.
Det er fagopplæringen i fylkeskommunen som oppnevner medlemmene i prøvenemda for tømrerfaget. Dette er fagpersoner med lang fartstid i bransjen og som har god kompetanse innenfor tømrerfaget. Det er prøvenemda som har ansvaret for utforming av oppgaven til svenne-prøven. Sammen med lærebedriften skal prøvenemda finne en passende oppgave til lærlingen. Alle mål i læreplan for Vg3 Opplæring i bedrift kan være gjenstand for prøving. Svenneprøven skal være en individuell prøve med lik vanskelighetsgrad for alle lærlinger. Svenneprøveoppgaven bør derfor speile den opplæringen lærlingen har vært igjennom. Prøvenemnda har også ansvaret for å utarbeide en god beskrivelse av svenneprøven for lærlingen, forsikre seg om at lærlingen har forstått oppgaven og at det er felles forståelse av innhold og omfang, og valg av materialer og løsninger. Beskrivelsen skal være en del av dokumentasjonen av svenneprøven.
Svenneprøven skal teste om lærlingen har den kompetansen som er beskrevet i tømrerfagets læreplan. Svenneprøven er en praktisk prøve på lærlingens kunnskaper, holdninger og ferdigheter, og har som mål å avklare om lærlingen har forstått hensikten med arbeidet og vil klare seg «ute i jobb». Lærlingen skal planlegge arbeidet, velge metode, utføre, kontrollere, dokumentere arbeidet og begrunne de valg som er gjort.
Svenneprøven skal normalt avholdes i den bedriften hvor hoveddelen av læreperioden er gjennomført. Prøvenemnda skal godkjenne stedet svenneprøven skal avholdes for å sikre at forholdene for svenneprøven er lagt godt nok til rette. Bedriften skal stille med nødvendig arbeidsplass, materialer, redskaper og assistenthjelp til rådighet. Dette skal være på plass før svenneprøven starter. Lærlingen skal ikke bli overlatt til seg selv, og det skal alltid være hjelp tilgjengelig.
Lærlingen skal få god tid til planlegging når oppgaven blir utdelt, og løsningene som velges skal begrunnes. Alle hjelpemidlene lærlingen har hatt tilgang til under læretiden kan også brukes under svenneprøven. Etter at planleggingen er ferdig går lærlingen i gang med utførelsen, som skal være i mest mulig samsvar med fremdriftsplanen. Deretter skal lærlingen vurdere eget prøvearbeid og beskrive eventuelle avvik mellom planleggingen og gjennomføringen. Til slutt skal lærlingen lage en samlet rapport av eget prøvearbeid. Prøvenemnda kan stille spørsmål for faglig avklaring knyttet til oppgavene som er gjort.
Oppgaven som blir gitt under svenneprøven gjenspeiler det som lærlingen forventes å kunne etter læretiden. For svenneprøven skal alle kompetansemålene i læreplanen for tømrerfaget kunne prøves, og arbeidsoppgavene skal fylle kravene til faglig kompetanse.
Svenneprøven består av fire deler:
Lærlingen skal få god nok tid på oppgaven til å kunne vise kvalitet i arbeidet han eller hun utfører under svenneprøven. Svenneprøven skal minimum gå over 5 arbeidsdager. Tabellen nedenfor viser et forslag til disponering av tiden.
Etter at svenneprøven er fullført, fylles det ut en prøveprotokoll som prøvenemnda signerer og returnerer til fagopplæringen. Fagopplæringen gir lærlingen og lærebedriften skriftlig melding om svenneprøven er bestått eller ikke.
Prøvenemnda går igjennom svenneprøveoppgaven sammen med lærlingen og forsikrer seg om at det er en felles forståelse av innhold og omfang. Etter dette kan planleggingsdelen starte. I planleggingsdelen skal lærlingen lage en plan for den praktiske gjennomføringen av arbeidet. De valgte løsningene skal begrunnes. Prøvenemda skal kontrollere og godkjenne lærlingens plan for arbeidet.
Planleggingsdelen skal inneholde følgende:
Tilrettelegging
Har kandidaten behov for tilrettelegging av svenneprøven bør den som melder opp inneha den informasjonen før oppmeldingen skjer. Prøvenemda vil kunne gi ekstra tid for de som trenger det for at man skal ha best mulighet for å gjennomføre prøven.